Når tannlegen din sier: “Tannen din må rotfylles”, blir mange pasienter livredde og forestiller seg med en gang at behandling skal gjøre vondt. Hvordan fungerer en rotfylling, og bør vi være urolige?

Hver tann består av en pulpa. Pulpaen er vev som ligger ved innsiden i et spesielt kammer i tannen. Den består blant annet av kar, nerver, og celler. Om du har et stort hull i tannen og karies når innsiden av tannen, så kan pulpaen bli betent. Pasienten kan da kjenne akutt smerte i tannen. Den eneste redningen for en slik tann, i stedet for å trekke ut tannen, er å ta bort den infiserte pulpaen og rense tannens rotkanaler og deretter fylle karet og kanalene med et erstatningsmateriale (guttaperka). Dette er for å unngå framtidige infeksjoner i den rotfylte tannen. Før tannleger begynner rotbehandlingen, plasseres en slags gummiduk (rubberdam) direkte på tannen for å beskytte munnhulen fra spytt og annet materiale som brukes under behandlingen.

Det finnes mange årsaker til at pulpaen blir infisert. Den vanligste årsaken er kariesangrep som går dypt og når tannpulpaen. Det er derfor det er så viktig å ta hånd om sine tenner og forhindre at karies dannes.

Rotfylling utføres under lokalbedøvelse og er en nærmest smertefri behandling med moderne metoder i dag. Normalt tar rotbehandling 1–3 tannlegebesøk, avhengig av hvor akutt betennelsen er. Alle rotbehandlingene våre utføres under mikroskop.

Det er betydelig bedre å kunne rotfylle tannen i stedet for å trekke ut den infiserte tannen. Slik kan vi beholde våre egne tenner for en lengre tid. Å erstatte manglende tenner er en betydelig dyrere prosess.

Forfatter:
Tannlege Oktawia Zacharek